Emnet omhandler det å leve videre etter betydelige tap. Det bygger på en forståelse av at tap, meningsløshet og meningsdannelse inngår i tilværelsen til alle mennesker.

Ulike former for tap vil tematiseres. Det vil både være tap når noen nære er døde, men også vesentlig tap av funksjon eller livskvalitet. Betydelige tap vil ha innvirkning menneskers liv og må derav forstås i et økologisk perspektiv. Et slikt perspektiv gjør at tap ikke kan sees som en isolert hendelse, men som en erfaring med innvirkning på større deler av menneskers hverdag, ofte i lang tid.

I emnet beskrives ulike perspektiver på hvordan mennesker søker etter og skaper mening når livet er blitt betydelig endret som følge av tap. I særlig grad vil det bygge på eksistensielle innganger fra psykologi og filosofi.

Eksistensiell psykologi tematiserer erfaringer av meningsløshet og mening som en del av menneskers grunnvilkår, og er opptatt av menneskers forhold til døden.

Mening og meningsskaping vil også bli belyst fra et religionspsykologisk perspektiv der betydningen av livssyn og ritualisering etter tap vil bli drøftet. Herunder vil meningsskaping som kroppslig praksis bli belyst.

Eksistensfilosofien vektlegger at mennesket har ansvar for egen eksistens, noe som også kan oppfattes som et ensomt prosjekt i en krevende og sårbar livssituasjon. Ved å tematisere andre fenomen som tillit, håp og empati vil emnet synliggjøre at fellesskapet har iboende muligheter til å støtte den enkelte i å ta ansvar for eget liv og bidra til å skape mening.

Emnet omhandler tematisere også erfaringskompetanse og hvordan egne erfaringer fra tap kan være betydningsfull støtte for andre.

Emnebeskrivelse

Tap og mening

VUSORGB8070